Demp lyset..

Jeg må vel være en av ytterst få nordmenn som i disse dager ikke kjenner en kriblende glede over alt dette lyset som siger inn og trenger seg på. Jeg vil gjerne ha vår - for all del. Men jeg vil også ha mørke kvelder hvor jeg kan krølle meg sammen i sofaen, tenne lys og være bittelitt offline uten å føle meg avslørt av alt dette gjennomtrengende lyset. Jeg liker rett og slett at det er forskjell på dag, kveld og natt.

Jeg vet at jeg ikke er helt alene om disse tankene, men vi tør ikke si det høyt. For det er opplest og vedtatt at man skal bli GLAD av lyse kvelder og sol i bøtter og spann. Rent ut lykkelig! Mens jeg skifter gardiner til mørkere variant for å holde det verste ute og starter opp sesongen med lystette rullegardiner på soverommet. Takk og lov at det finnes hjelpemidler for oss sensitive mennesker. Min mor var likedan, så muligens er dette genetisk?

Det eneste som er sikkert er at jeg kan gjøre ingenting for å påvirke det og etterhvert får jeg viljen min. Det snur, det snur - før eller siden.

Når tåka letter

Litt logisk sans er heldigvis intakt. Å oppsøke hjelp for å få sove viste seg å være helsebot fra første sekund.Og for hver natt med mange timers god nattesøvn så letter tåka litt etter litt. Jeg kjenner jeg puster litt lettere og hverdagsgleden siger innover en. Påskehøytiden kom jo også som bestilt. Det var utrolig godt å få en time out uten krav til oppmøte, klokkeslett og prestasjoner. Skjønt man er jo ikke helt kravløs i heimen heller da. Jeg kjenner at bakglatte ski og sutrete unger ikke er my cup of tea om dagen. Ei heller slampete tenåringssønner som har som eneste formål seg selv og sin egen nytelse..Hva har vi til middag? Når skal vi spise? Hvorfor har vi ikke noe godt?

Heldigvis har jeg en snill og omtenksom bedre halvdel som har forstått sin besøkelsestid i disse feriedagene. Går diskret imellom og megler på diplomatisk vis der jeg har lunte på minussiden.

Siden vi fremdeles har mange late feriedager igjen er jeg fullt klar over at bedring i sinnets munterhet nok kan være midlertidig. Jeg er veldig spent på hva som skjer når hverdagen kommer som en bråttsjø innover en.. Men enn så lenge er det i allefall veldig godt å kjenne at det er deilig å nyte en stille kjøkkentime med god, svart kaffe, reiseradioen og påskelabyrinten på radioen og et strikketøy som snart er ferdig. Uten disse smågledene er ikke dagene mye verdt:-)

Når quick fix ikke hjelper, hva da?

 

Så gikk det ikke helt som jeg tenkte. Eller .. hva tenkte jeg egentlig? Etter lang tid med store omveltninger og mange utfordringer som jeg mente jeg hadde styr på - så vippes jeg helt av pinnen av en konflikt basert på stolthet og en god porsjon misforståelse. Liten tue velter stort lass kanskje ..Nattesøvnen er borte og jeg unngår sosial kontakt. Spiser helst matpakken min ved PC'n og kommer så seint om morgenen at morgenkaffen er overstått. En lang skitur på blåswsføre og sol gir ingen glede. Og jeg blir redd. Fryktelig redd. Tankene går i karusell uten utgang og jeg innser noe som jeg på forhånd ville vært veldig rart å tenke på - jeg trenger hjelp! Så nå har jeg time til psykolog over påske. Hvem skulle trodd det ... jeg?