Dire straits

Mennesket er skrudd sammen til hele tiden å ville videre og lære noe nytt. Selv er jeg ferdig med utdannelsen forlengst og har vel kommet godt inn i den alderen hvor mange etter- og videreutdanner seg, flytter oppover på karrierestigen eller gjør en helomvending fra sitt faste yrke og lever ut drømmen som noe helt annet.

Jeg har ikke gjort noe av dette. Men jeg forsøker å lære noe nytt jevnt og trutt likevel. En av mine "greier" er å overse teksting på engelsktalende film eller TV program i ett forsøk på å utvide vokabularet. Og det dukker stadig opp nyord gitt. Som i går for ekspempel, så oppdaget jeg at Dire Straits slett ikke (bare) er en rocke gruppe, men betyr "ytterste nød". Helt nytt for meg faktisk. I likhet med at wisteria som i Wisteria Lane fra Frustrerte Fruer er en viltvoksende (ugress)plante og at Grey's Anatomy egentlig er et medisinsk oppslags/læreverk og ikke først og fremst en TV serie.

En annen artig ting er å lære seg dobbeltbetydningen av ord. Som utvekslingsstudent engang i forrige årtusen erfarte jeg raskt hvor fattig man var når sosiale koder og språklig kompetanse kun var eksakt og bokstavlig. Man kunne fort komme i skade for å svare "the chicken" når noen spurte "what's cooking?". Og på norsk ville det vært meg helt fremmed og sagt "det er så servelat" om noe som er litt sånn elendig. Men etter å ha hatt sommerjobb på en pølsefabrikk så har jeg ingen problemer med å forstå den innholdsmessige sammenligningen av "baloney" - det var et underlig sammensurium i det pålegget gitt ..

Hva jeg skal bruke denne kunnskapen til er heller uviss. Den er vel mest til hygge og underholdning for meg selv.Men på julaften briljerte jeg med å kunne svare på hvorfor 2. juledag går under benevnelsen Boxing Day i England. Tjenerskapet måtte selvsagt jobbe på juledagen slik at herskapet kunne feire anstendig. Så fikk de fri 2. juledag og fikk med seg en boks med matrester hjem til sin familie ...

Se det:-)

Tja, si det ...

Jeg er sannelig ikke sikker. I går hadde jeg en heller grusom treningsopplevelse. Ei sånn økt hvor du formerlig kjenner rødvinen skvulpe og Freias mørke Mousse sjokolade tyter ut over alt. Magen disser og rumpa rister .. De gjorde ikke det for ei og ei halv uke siden?

Psykisk vekt er fæle greier .. Mitt kloke hode skjønner at jeg ikke har lagt på meg 100 kilo på 10 dager, det er matematisk og vitenskapelig umulig. Men herlighet ...

Men jeg gjorde det. Og kom meg levende gjennom det. Og i morgen er det atter en dag.

Det går likar' no - trur eg...

Varetelling

Året har skiftet og det er tid for å summere opp. For oss som er glad i tall, lister, ordning og reda så er det en viss sjelefred i denslags.

Det er to år siden mamma gikk bort. Og jeg har lært at sorg tar faktisk ikke ett år. Den går aldri bort men forandrer form og blir etterhvert til å leve med. Mamma står for meg akkurat like levende, varm og sprudlende som før og jeg tenker på henne hver dag. Men tårene triller ikke hver dag lengre, bare innimellom.

Jeg tikket inn 126 besøk på treningsstudio. Tallet i seg selv er jo fullstendig uvesentlig. Men i året som har gått har jeg hatt veldig stor glede av økt fysisk aktivitet. Det har jeg savnet i flere år, og nå ser det ut til å være på plass som en naturlig del av hverdagen uten at dørstokkmila vokser til himmels mellom hvert besøk. Det som lar seg telle er alle turene i marka både på ski og til fots som kommer i tillegg til dette. Godt fornøyd:-)

Det mest forundelige var at jeg har lest 13 bøker i 2012. Ikke flere? Siden jeg knakk lesekoden i femårs alderen har jeg vært en notorisk lesehest - trodde jeg. Men tretten bøker er da ikke mange? Nå hører det med til historien at jeg har en tendens til å velge mursteiner som ikke akkurat lar seg lese på ei kveldsstund. Men i året som kommer må jeg nok bli flinkere til å lese i oppreist stilling som jeg kaller det. Å kun lese på senga om kvelden blir det ikke akkurat smell i for oss som er A mennesker og sovner etter to sider..

Tall på vekta tror jeg at jeg hopper over. Jeg har faktisk ikke helt styr på hvor mye det var ved forrige kalenderskifte, men så lenge det rusler nedover er jeg fornøyd.

Alderen har steget med ett år - pussig nok. Det lever jeg godt med - og alternativet hadde jo vært direkte utrivelig. Men på kjøleskapet henger intet mindre enn fire invitasjoner til femtiårsfester - ett statement sier nå jeg. Nå er vi DER liksom.

Men i dag har vi stille sofa dag og ser fram til herlige hverdager. Takk og lov!

Godt nytt år!